Hei, er en jente på 20 år. Jeg sliter med overtenking og tenker hver dag på alt. Jeg har alltid vært en person som stresser med alt. Jeg får aldri sove om nettene lenger. Jeg sliter i sosiale sammenhenger. Der jeg er veldig tilbaketrukket. Jeg er redd jeg skal dumme meg ut. Spesielt i jobb situasjoner. Der jeg fikk panikkanfall en gang. Jeg føler bare at alle forventer noe av meg. Og jeg føler jeg aldri er god nok. Jeg har også en kjæreste. Der jeg overtenker mye om hans tidligere forhold. Selvom det ikke skal ha noe å si nå. Noe som er noe jeg tenker mest på. Jeg skuffer meg selv når jeg overtenker. Det gjør ikke noe godt. Men jeg kan ikke kontrollere det. Jeg er bare så sliten. Jeg får aldri fred. Jeg klarer ikke være skikkelig glad lenger. Dette er mest når jeg er alene. Jeg prøver ting som å gå ut en tur som hjelper litt. Har dere noen tips? Og om dette er normalt? For jeg sliter meg selv helt ut her.
Det er ikke unormalt å overtenke litt innimellom og ha bekymringstanker. Det er heller ikke unormalt å kjenne på forventningspress fra omgivelsene. Det høres likevel ut som at du opplever dette i litt for stor grad og det er forståelig at du blir sliten.
Generelt kan vi si at det å overtenke er en strategi vi bruker for å løse et problem eller at vi forsøker å ta kontroll over noe som vi mener at vi bør ha kontroll over. Vi vil komme til bunns i problemet og dette helt uavhengig om problemet er reelt eller bare et tenkt problem. Som oftest hjelper ikke overtenking i det hele tatt og vi blir som du nevner, bare utmattet av det.
Du er ikke alene om å ha det på denne måten og heldigvis finnes det flere råd og tips som kanskje kan hjelpe deg.
Mitt første tips er at du leser artikkelen "Hvordan mestre bekymringstanker". Jeg legger den ved under svaret. Her kan du lese om en metode som kalles bekymringstid. Kort forklart innebærer dette at du setter av 10-20 minutter per dag som du bruker på bekymringer. Du kan gjerne skrive ned alt du tenker på eller bekymrer deg over. Deretter kan du sortere det du skriver inn i utfordringer du kan løse og utfordringer du ikke kan løse (ting du ikke har kontroll over). Dette kan kanskje bidra til at du ellers i løpet av dagen, lettere kan utsette overtenkingen, fordi du har satt av egen tid til dette.
Du forteller at du ikke føler deg god nok og at du skuffer deg selv. Kan det hende at du er litt for streng med deg selv? Ville du sagt til din beste venn at hun eller han ikke er god nok? Poenget mitt, som leder meg til andre tips, er at du kan øve deg på å bli mer selvmedfølende og bli en bedre venn med deg selv. Jeg vedlegger en artikkel om dette.
Mitt siste tips er å undersøke tilbudet ved din samskipnad. De fleste har både samtaletilbud og kurstilbud, som kan passe for din situasjon.
Håper noen av disse tipsene kan være nyttige for deg og jeg ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen
Sosionomen